Jonas, den lille adoptivfisken.



Ja då va det tid for å anskaffe sej et nytt medlem i familien,så ej å Torbjørn fann ut at vi ville adoptere en liten fisk. Ferda begynte på Moa på Åhlens, der ej måtte inn å kjike på stash t det fiktive huse mitt. Ej kom over en liten glassbolle å tenkte m en gong at mhm, ditta kan no brukast til et miniakvarium. Torbjørn va veldi m på tanken om å ta til seg ein liten fisk, så vi gjekk sporenstraks bort til dyrebutikken/adopsjonsbyrået for å anskaffe oss en liten krabat. Underveis blei det diskutert ulike navn som Thea, Per, Kåre, men når Torbjørn nevnte navnet Jonas va det gjort. Fisken måtte heite Jonas.

Vi sto ei stond å kjike på alle fiksane i akvariet før vi fekk auge på lille Jonas. Han var liten og oransj med dei søtaste finnane. Vi hadde funne adoptivfisken vår.

Frå akvariumet bar det til ein pose der Jonas skulle oppholde sej under reisa til Volda. Jonas hadde endeli blitt adoptert, vi såg han var spent, like spent som oss, men holdt sej ganske roli under reisa trass omstendigheitene. Reisa gjekk vel å bra, å på hybeln her i Volda fekk han endeli komme opp i den lille bollen sin. Jonas vart litt urolig då han endeli hadde komt sej opp i bollen, so vi fann ut at kanskje vasken va et litt bedre alternativ dei første timane.

Jonas har no funne seg til rette i bollen sin, som nok mangler litt interiør, men sand og diverse leiker til Jonas skal anskaffast imorgo.

Det ser nok ut til at ej må ta ut mammapermisjon no den første tida slik at Jonas kan vekse å bli stor å sterk før han etterkvart kan byrje å vere litt heime åleine.